torsdag 10. februar 2011

Dikt til Darbu stasjon

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid,

stasjonen vår er truet, derfor: Vi deg til strid.

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen,

hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen.


Her er ditt vern mot nedleggelse, her er ditt sverd,

troen på toget vårt, kollektivtrafikkens verd.

For all vår framtids skyld,

rop om du må, men øk det og styrk det


Stille er byråkratenes glidende gang,

stans deres drift mot nedleggelse, stans den med sang.

Bil er forakt for liv, tog er å leve,

kast dine krefter inn, la oss få lokaltog som fortsatt vil sveve.


Darbu stasjonen vå, så vakker og fin,

en årgang i klasse med den aller beste vin,

en plattform som duger, den er lang nok for oss,

ikke ta den fra oss, dere vet vi vil sloss.


I en verden med CO2, køer og eksos,

klimakrisen truer med ekstremvær og kaos.

Vår plattform er en løsning, ikke lag et nytt problem,

stopp galskapen, verden plages mer enn nok av privatbilisme-eksem.


Lundteigen, gamle kriger, vis deg som mann,

kast dine kreter inn, hvis at du fortsatt kan.

Finn fram gamle venner, det være seg røde, grønne og blå,

om de ikke er fra partiet ditt, de mobiliserer om de må.


Dette er løfte vårt, fra Lundteigen til søster og bror,

vi vil ta vare på vår flik av vår vesle jord.

Vi vil ta vare på stasjonen og togvarmen,

som om vi bar vår bygd,

varsomt på armen.


- mer

Ingen kommentarer: