TONN AV MØRKE GJENNOM MØRKET

Konduktøren sa:
«Kontaktledningen er skada.
Vi må senke strømavtageren
og kjøre uten lys.»

Vi ble et mørke som fór gjennom mørket.
Gjennom tunneler og skjæringer
over bruer og underganger
langsmed veier, elver og høyspentlinjer
som bare såvidt tegnet seg mot natten utenfor.

Vi var elva under isen
eller blodet gjennom årene,
bare lyden røpet ferden vår.

Nedover dalen krenget toget fra side til side
som en kropp på vei inn i søvnen
i et av husene ved skinnegangen

Alt vi var
alt vi er
passasjerer i mørket

Av Mathias Vauldal

Togdiktbloggskandale 1

Det er da ingen skandale
det er tvert imot det normale
at togdiktet kommer litt sent,
er da godt når det kommer
og er pent.

Som toget kommer diktet når det kan
og at det kommer kan overgå vår forstand.
Plutselig er bare diktet der.
Og plutselig - er også toget.
Her.

(Hunderfossen)

Togdiktbloggskandale 2

Det er med togdiktbloggen
som med toget
selv.

Du står der
venter
vet at noe er på gang
kjenner at du er klar
til avgang.

Da hører du damen
forkynne det du
allerede vet.

Beklager
togdiktbloggen er
forsinket
det har falt en
idè
i hodet til togdiktbloggføreren.

Noen ganger
er en enkel idè
nok.

Og den som venter på
et togdikt
venter ofte
og lenge.

Men sjelden
forgjeves.

(Hanaborg)

Seksordstogdikt

Det er lys
i tunnelen.
Rødt.

(Haltdalen)

For tidlig avgang

Nå er jeg lei,
sa hun
og så på meg.

Nok en forsinket
avgang.
Toget kan visst
lære noe av deg,
vennen min

(Hell)

TOGET VI MØTER

Ein sterk dur
vaknar fram
i mørkret,
nærmar seg i rasande hast,
veks,
fyller heile høyrsla:
no er det her-no!
Eit møtande tog,
larm og lys,
stryk forbi vårt
i stjernelaust vintermørkre.

Med andletet klemt
mot ei dirrande rute
står vi og stirer
mot dei som er
på det andre toget,
og dei mot oss.
Men berre eit skimt-
berre eit skimt
inn i flygande vogner
i kvitt lys,
berre ei flimring
av andlet og andlet,
bleike og utviska
utan blikk
jagar dei fram og er borte
i same sekund.

Så med eitt
som eit hogg av mørke:
toget har kjøyrt forbi.
Enno høyrer vi-
så er det stilt
og mørkret mot rutene
større enn før.

Ingen ting meir
å stire etter.
Sporet er lagt
over ubygde vidder
og dette var toget
vi skulle møte,
det siste, før reisa er slutt.

Av Halldis Moren Vesaas
(1907-1995)

Den første snøen

Det snør, det snør,
tiddelibom,
Det er det det gjør,
tiddliebom
Nå snør det mye mer enn før,
Tiddelibom
og huttemegtu

Bilene står,
tiddelibom
Det er det de gjør,
tiddelibom,
Nå står de enda mer enn før,
Tiddelibom
og huttemegtu.

Men toget går,
tiddelibom,
Det er det det gjør,
Tiddelibom
For toget går i dag som før
Tiddelibom
og duddelidu

(tror vi, i det minste)

Togdiktera

  
Togdiktera.
Det er sånne som vårs det,
gutten min.
Slitera.

Det er vi som står opp om mårran,
som hutrer oss ned
til pendlertoget,
som finner fram første matpakke,
og temosen med lunka
kaffe fra i går kveld.

Det er vi som gumler de svette skivene
mens vi piner fram dagens
første ord,
de første trøtte
linjene
på mellomleggspappiret.

Vi klarer knapt nok å skrive
så tidlig om mårran,
men vi veit at vi må.

Vi kjenner toget
og krava til det
å væra togdiktpendler.

Om vi ikke fikk laga
dikt,
åffer skulle vi ellers
pine oss opp
hver mårra?

(Halden)

Toghaiku

Sammen ser vi det
Rødgult løv farer forbi
Faller i vinden

(Hallenskog)

Ja vi elsker

   
Ja, vi elsker.
Toget.
Der det siger frem

Blankt og stilig
Langs vannet
Med de tusen
trær og telefonstolper
som står der
og gleder seg,
hver gang selveste
toget
suser forbi.

Elsker, elsker det
og tenker.
På dem
som bygde bergensbanen.
Som la skinnene,
sprengte tunnelene,
bygde alle broene.

Elsker, elsker det og tenker,
at vi kan da ikke
gi oss nå!

Vi vil vel ikke
slutte å ta toget?
Eller å legge
skinner?
Eller å bygge
bergensbaner?

Eller å
elske?

(Hallingskeid)

Eg er ikkje vinden

Eg er ikkje vinden.
Eg er ikkje
eit skred av stein
eller snø.

Heller ikke eit takras
ein morgon
i april,
eller ei elv om våren,
stor og sterk
av smeltevann.

Eg buldrar og bråkar
på min ferd gjennom fjellheimen.
Nokon gonger kvin eg.

Nokon kjem til å koma,
tenkjer du
og skuttar deg.

Men ver ikkje redd.
Eg er berre
toget

(Hol)

Ikke alltid

   
Det går ikke alltid
et tog.
Nei da.
Alltid er det et tog
Som ikke går,

Som ikke kommer,
Som kommer for seint,
Som blir stående på stasjonen,
Som stopper
før det kommer inn til stasjonen
For å vente på signal.

Alltid er det noen
som venter på et tog.
Det hender de venter
Forgjeves.

(Hauketo)

På toget med PP

Du sitter på toget.
Jobber.
Laptopen din lyser mot oss
fra fanget ditt.
Regneark og Power Point.

Jeg sitter på toget.
Drømmer.
Mitt lår mot ditt.
Jeg har ingen laptop
eller regneark.

Men powerpointer
har jeg.

Hamar

Togzen

Å ta toget
være på toget
bli tatt
av toget
være
toget

(Hokksund)

Toget og livet

Det er med toget
som med livet.
Det er ikke alltid
det går.

(Harestua)

Vi kaller det togdikt

Vi kaller det
togdikt.
Tegn følger tegn
langs linjene,
mellom linjene,
alltid mellom to
linjer.

Holdt på plass,
båret fram
mot endestasjonen
av de to
linjene.

Vi kaller det toglinjer
de sporene
togdiktene
følger.

(Haugenstua)

Første gang

Jeg husker første gang
jeg så deg.

Du satt der.
Leste ikke,
sov ikke,
så bare rolig framfor deg.

Så uten å se,
med det forsiktige smilet,
det jeg nå kjenner så godt.

Du sitter der fortsatt.
Det samme smilet.
Du ser uten å se.

For første gang ser jeg
at du har fått
et grått hår.

(Holmlia)

Det går alltid et tog

Det går alltid et tog.
Alltid.
Det går alltid mange tog.
Alltid.
Hele døgnet går det tog.

Over alt krysser togspor
verden.
Alltid går togene.
Sakte og fort.
Korte og lange.
Nye og gamle.
Fulle og tomme.
Det går alltid et tog.

Bare så synd,
at der du står
og venter,
der du nettopp
har løst billett,
der du har betalt ekstra
for å unngå
straffegebyr.
Der venter du forgjeves.
I dag også.

(Høn)

Ta toget

La oss ta toget,
sa hun.

Så kan du
ta meg
på toget,
fortsatte hun.

Det endte med
at vi tok
toget.

(Hamar)

På sporet

Det beste

med toget
vite

at du er
på sporet


(Hakadal)

Toget

Det er noe

med toget.

Ikke bare er toget

trygt.

Toget er godt

Vakkert også,

der det suser avgårde

langs blanke skinner

tar oss dit vi vil,

mens vi bare

sitter der.

Nyter reisen.

Gleder oss ikke bare

over å komme fram.

Gleder oss over

å være der.

Være til.

Det er toget

det.

(Hallenskog)