Konduktøren sa:
«Kontaktledningen er skada.
Vi må senke strømavtageren
og kjøre uten lys.»
Vi ble et mørke som fór gjennom mørket.
Gjennom tunneler og skjæringer
over bruer og underganger
langsmed veier, elver og høyspentlinjer
som bare såvidt tegnet seg mot natten utenfor.
Vi var elva under isen
eller blodet gjennom årene,
bare lyden røpet ferden vår.
Nedover dalen krenget toget fra side til side
som en kropp på vei inn i søvnen
i et av husene ved skinnegangen
Alt vi var
alt vi er
passasjerer i mørket
Av Mathias Vauldal
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar